|
|
UTVIKLINGEN AV DOPPELTVEV |
|
Utstillingen "Layers of Meaning" viser tekstiler av åtte samtidskunstnere som kommer fra hele USA. Felles for disse veverne er at alle anvender dobbelt- eller trippelvev. Ved å veve sammen to eller flere lag innslag (varp) skapes en komplisert, tosidig mønster- eller billedtekstil. En kort historie Dobbeltvev er betegnelse på en veveteknikk som har sin opprinnelse i oldtiden og har vært brukt i forskjellige kulturelle tradisjoner i nyere tid. Dobbeltvevde tekstiler ble vevet i kystområdene i Peru - teknikken har gått i arv i Andeskulturen hvor de fineste stykkene ble brent som offer til solguden. Teknikken ble i Asia brukt til å veve silkestoffer som bl.annet ble anvendt som byttemiddel for å trygge allianser som ga militær beskyttelse og lojalitet. Veverne i middalalderen lot seg begeistre av teknikken da Vikingene hadde med seg eksemplarer hjem til Skandinavia. Fra den tiden har veverne, spesielt i Norge brukt dobbeltvev til å lage billedtekstiler, kistekleder, sengetepper og andre tekstiler til bruk i et kaldt klima.   I tidlige eksemplarer som f.eks. i bryllups prosesjoner, hadde planter og dyr et rikt symbolsk billedspråk. Disse betydningene forsvant etterhvert og gikk over til åklemønster i tradisjonelle folkekunst former. Dagens praksis Enkelte kunstnere på denne utstillingen bruker tradisjonelle metoder som et utgangspunkt. Eileen O'Brien læret å veve dobbeltvevde stoffer mens hun bodde i Sverige. Da hun kom tilbake til USA begynte hun å veve tekstiler som reflekterte hennes personlige ideer, fremfor folkekunstmotivene som hun hadde lært. |
W. Logan Fry lærte dobbeltvev i norsk tradisjon. Arbeidene reflekterer hans interesse for teknologi og dens funksjon i å samle og formidle informasjon. Georg-Ann Bowers tekstiler viser full beherskelse av dobbeltvev teknikken. Hun henter inspirasjon fra natur og geofysiske former til sine arbeider.  George-Ann Bowers ©2001 Noen kunstnere har innført dobbeltvevteknikken som en naturlig videreføring av vevmønster og former. Paul O'Connor manipulerer dobbeltvevde tråder for å skape et mønster han ikke kunne ha utført på annen måte. Jan Doyle visualiserer sine lekende, symbolske tegninger ved å veve dem direkte inn i veven etter skisser i liten skala. Marie Westerman lærte seg selv å veve dobbeltvev for å kunne gjenngi et detaljert og fotorealistisk billedspråk. Jennifer Moor har utviklet en unik fremgangsmåte med et lag satt opp i twill mønster. Hennes arbeider eksploderer i geometriske mønstre i matematisk orden. Elisabeth Kuhn, som flere av de andre kunstnerne tilfører hun et tredje lag innslag (varp) og rennings (veft) tråder. Dette for å styrke fargen og det visuelle innholdet i arbeider som uttrykker hennes sosiale og politiske interesse. Konklusjon Oppfinnsomhet og avvik fra det konvensjonelle er kjennetegn for moderne kunst. I det tyvende århundrede er det mange kunstnere som gjennopptar tradisjonelt håndverk og skaper nye arbeider ut fra deres personlige uttrykk og mening. Hver av kunstnerne i "Layerers of Meaning" finner noe i dobbeltveven som engasjerer og gir visjoner til denne tekstil formen. Det er alltid en utfordring med håndveving - de fordybnings mulighetene som finnes i sammenfletting av innslag- og rennings tråder fortsetter å fasinere kunstnere. Marie Westerman |